mybeautifulnightmare

Jeg slo på tv'en. Bladde gjennom kanalene. Ingenting spennende! Jeg somlet meg gjennom mørket til kjøkkenet, og lagde meg en kopp te. Deilig å være alene? Heller kjedelig. Jeg så gjennom kontaktene på mobilen min. Det var ingen jeg hadde lyst til å ringe og invitere over. Jeg var egentlig ikke i humør. Jeg ville egentlig bare slappe av.

Mamma ringte meg akkurat idet jeg gikk inn på badet. Det var de samme rutinespørsmålene. Låst dørene? Tatt ut av oppvaskemaskinen? Jeg tappet i badekaret og sa alt var gjort, så nå skulle jeg bare slappe av. Det var lenge siden jeg hadde ligget i dette badekaret. Jeg hadde egentlig alltid vært litt småredd for vann. Jeg så vannet som rente ut gjennom springen. Vann. Så enkelt. Så fasinerende. Jeg kledde av meg og la meg forsiktig ned i det varme vannet. Jeg kjente hvordan huden min ble myk, håret som ble tyngre og vannet som tettet igjen ørene mine. Det var bare lyden av springvannet som traff bunnen. Hvor den ble slått ned, før den rolig blandet seg med resten av vannet. Jeg lente resten av hodet under. Drøm. Virkelighet ble stengt ute. Bare mine tanker.

En høy, skjærende lyd fikk meg til å hoppe. Et grøss fylte kroppen min. Et øyeblikk føltes vannet kaldt, men varmen kom raskt tilbake. Jeg prøvde å slappe av igjen, men klarte ikke. Jeg tørket meg, pusset tenner og tok på meg en varm trøye. Var det noe jeg var flink til var det å skremme meg selv. Alltid skulle jeg tenke hva som skjedde med søte jenter på film. Da de var alene hjemme, og merkelig lyder fikk pulsen til å stige, telefonlinjer som ble brutt, ul fra skogen. Jeg hatet filmer.

Sengen min tok meg vel imot. Dette var det beste jeg visste. Legge meg under en varm dyne. Jeg skulle til å slukke nattbordlyset i det mobilen min vibrerte. Mms fra ukjent nummer. Jeg åpnet meldingen. En kulde. Isende kulde fylte kroppen min. Luften ble dratt ut av meg, og et skrik av en stemme som ikke fantes prøvde å slippe seg fri. Jeg slapp mobilen i gulvet- idet jeg så bildet av meg selv. Naken, under vann, med lukkede øyner.



Blogges.

Han var lykken i meg.

Hvert smil har en tåre, hvert hallo, et farvel. Jeg hadde lett for å tilgi. En blomst. En klem. Et unnskyld. Et ord som ble brukt flittig. Han kunne laget sin eget ordbok, med en side og et ord. Unnskyld.

Alt var jo så bra, jeg hadde jo deg.

Jeg hadde aldri trodd denne dagen ville komme. Kanskje tanken hadde vært der, men blitt skjøvet bort. For vondt til å tenkes, for vondt til å føles. Men akkurat nå; likegyldig.

Du går mot meg. Hva tenker du på? Minnes du og? Ordboken din er lett å lese, men ansiktet ditt er uleselig. En bok som bare lar seg åpnes av den som har låsen hvor nøkkelen din passer inn. Jeg har lest deg. Flere ganger. Du er kjedelig nå. Det er ikke mer spennende, eller uventet som skjer. Hva som skjer i neste kapittel vet jeg. Jeg trenger ikke ditt ansiktsuttrykk for å forstå. Jeg kjenner alt ved deg. Navnet ditt, historien din, lukten din, morgenånden din, uvanene dine. Du får meg ikke lenger til å lette fra bakken. Sommerfuglene fylles ikke lenger i magen og får meg til å sveve. Hjertebank og puls holder seg nøytralt. Hvorfor er det ingenting som hopper og spretter og hyler når jeg ser deg? Du virker likegyldig du og.

Du tar hånden min. Jeg slipper taket. En klomp i halsen. Likegyldig? Hva skjedde med likegyldig?SLUTT! Tårene kjører sitt eget litt. Jeg kniper øynene igjen. En velkjent hånd stryker meg over kinnet. Jeg trekker pusten gjennom nesen. Den kjente lukten. Lukten som lå vedsidenav meg når jeg våknet av fæle drømmer. Jeg trengte ikke å åpne øyene og se. Jeg kunne kjenne deg, lukte deg.

- Slutt, hvisker du.

Jeg vil løpe. Jeg vil gripe hånden din. Løpe ned en bakke, opp en bakke, bort en bakke. Vekk. Et ukjent sted. Det er det samme hvor. Bare du og jeg! Ingenting mer. Du ? jeg - løpe. Det finnes ikke likegyldig.

- Jeg trenger deg..

Du klemmer meg. Bamseklem. Ikke slipp meg. Vær så snill. Jeg vil ikke åpne øynene å se deg. Jeg vet hva du skal si. Jeg vet hva vi har bestemt. Ombestem deg! Jeg vil ikke likevel!

- Det er slutt.

Lukten din forsvinner. Jeg må åpne øynene nå. Blikket mitt treffer ryggen din. Ikke gå. Jeg angrer. Jeg klarer ikke å si det. Jeg ser deg gå. Navnet ditt. Jeg skal skrike navnet ditt. Få deg til å snu. Få deg til å løpe tilbake. Gi meg en bamseklem. Skrik da, skrik! Skrik! Du forsvinner. Ikke gå så fort. Du må vente. Du må høre når jeg skriker. Jeg skriker alt jeg kan. Jeg kjenner pulsen som stiger. Hjeret må ha forflyttet seg til hodet mitt. Det dunker. Det gjør vondt!

-KOM TILBAKE!!

Du har forsvunnet. Du forstår ikke. Vi to skulle jo løpe sammen! Bare vi to! Du har nøkkelen min. Jeg trenger den nøkkelen for å åpne meg. Vær så snill. Jeg elsker deg. Ikke steng meg igjen..

Jeg føler meg kald. Jeg klarte ikke å lese ditt siste kapittel.

To dager igjen! Da kommer Lea hjem fra Afrika!
Skal bli godt å se henne igjen. Klemme henne, kjenne den gode shampoolukten som hun alltid har i håret(uansett hvor skittent hår hun har.. Ikke det at hun har det så ofte liksom) og irritere henne. Gleder meg til å endelig ha en søster boende i samme hus som jeg kan irritere hele dagen! Og en søster som alltid kjøper pizza! Bjeff.
Så har hun et helt kapittel av livet sitt å fortelle. Skal bli spennende å høre om alle opplevelsene. Om hennes nye kjæreste, hvordan det var å dykke med livsfarlige haier og hvordan hun lager oreomilkshake! ( Ole og jeg lagde, men den smakte litt merkelig, så Lea har vel en hemmelig ingrediens)



Liksom. Det er ikke vits i å prøve å være fin på samme bilde som Lea. For det går ikke. Derfor; kødd deg, sånn at folk tror at du gjør deg stygg med vilje..



40 dager til Triopetra! Sistertime!



10 år siden.. hehe, koslig bilde av trekløveren + troja <3

ps: matteeksamen i morgen! Så jeg skal legge meg tidlig i dag! god natt.

Blogges <3

14.05.10 var det nattåpent. Var så kjekt å jobbe med Elisabeth, og enda mer kjekt var det at vi skulle jobbe sammen igjen 10-11 timer senere.. Har funnet ut at det nesten er litt usundt å jobbe, spiser alt for mye rart.. OG BRUKER ALT FOR MYE PENGER. I dag var det smootie, vafler, rundstykker, jordbær og kakao <3



Nå har vi fått inn de nye DKNY parfymene! De er kjempelekre og lukter snop! ( Dere kan ta det bokstavelig eller ikke)
Den jeg holder i hånden, har lukten av bjørnebær, mm!



Elisabeth danderer! Skjønne jenten <3



Kvelden skal tilbringes her hjemme sammen med Ole, mamma og pappa. Ole kjørte akkurat opp på bensinstasjonen for å kjøpe snop til meg :D :D :D Han er verdens beste! Lakris og mega drops <3

Håper alle har hatt en like fin dag som jeg!

Blogges <3

Utrolig kjekk kveld i går. Den startet på Møhlenprisstadion, hvertfall for meg, hvor jeg skulle gi blomster til Ole <3 Så brakte det seg videre til Dræggehuset på vors, og så var det ball på Hotel Norge.





<3

Blogges <3